De jordløses kamp for framtida

Først på trykk i Bonde og Småbruker nr 4- 3.juni 2024

Latin-Amerikas største sosiale bevegelse, De jordløses bevegelse, har kjempet for en folkelig jordreform i 40 år. Bevegelsen mobiliserer alt fra jordløse landarbeidere, småbrukere, bybeboere og husløse til kulturarbeidere og politikere, med et felles mål om å endre samfunnet. I tillegg har MST lenge vært en definerende politisk kraft på den brasilianske venstresida, og var en viktig del av den brede alliansen som fikk Lula da Silva gjenvalgt i presidentvalget i 2022, mot den daværende sittende presidenten Jair Bolsonaro fra ytre høyre.

MST organiserer og okkuperer større jordeiendommer for å drive et mer rettferdig landbruk. Med bakgrunn i en grunnlovsartikkel tillates jordokkupasjon når den originale drifta ikke oppfyller sin sosiale funksjon. Med sosial funksjon menes det at jorda må være produktiv og drifta følge både arbeids- og miljølovgivninger. I Brasil eier omkring 1 % av landeiere 48 % av den dyrkbare jorda. Denne drives i all hovedsak av store jordbruksselskaper som dyrker soya, mais og eukalyptus for eksport til det globale nord. Det er særlig denne jorda som okkuperes av MST. Okkupasjonene tar sikte på å bli faste og formaliserte bosetninger, der hver jordbruker får et stykke jord. I løpet av 40 år har omkring 450 000 familier fått bruksrett til jorda.

Med dette i bakhodet, var det en spent solidaritetsbrigade som ankom Brasil i mars.

Vi lander i São Paulos sensommer, tida når temperaturen gradvis daler, men vi blir møtt av en hetebølge med historisk høye temperaturer som berører store deler av Brasil. Oppholdet begynner med en svett følelse av de pågående klimaendringene, som merkes tydelig i hele Latin-Amerika.

For å forberede oss på et seks måneders langt opphold drar vi rett til MSTs nasjonale skole for aktivister: Escola Nacional Florestan Fernandes (ENFF). Bevegelsen har bygget opp en av Latin-Amerikas viktigste skoleringsarenaer for sosiale bevegelser på venstresida og tar imot aktivister fra hele verden, året rundt.

På skolen er det struktur, skolering og arbeid som styrer dagene. Skoleringa legger et godt grunnlag for å forstå Brasil og MSTs historie og politiske virkelighet. I tillegg til undervisning i politisk teori, er det lagt stor vekt på praktisk arbeid og kultur for å styrke fellesskapsfølelsen. Poesi og musikk er politiske og pedagogiske verktøy, som bygger den kollektive opplevelsen av kampånd. Kunst skal være transformerende og revolusjonær!

En annen viktig del av aktivistskoleringa er praktisk arbeid, det være seg dovask, kjøkkentjeneste eller grønnsaksdyrking. Det praktiske arbeidet fører til at alle som er på skolen bidrar til å opprettholde dens funksjon og fellesskap. På den måten arbeides det for en struktur der vi alle er likestilte, uavhengig av kjønn, alder og hudfarge, og der vi erkjenner at praktisk arbeid er like nødvendig som teoretisk kunnskap.

Fra MSTs skole reiser vi videre til delstaten Paraná, for vårt første møte med grasrota: Contestado-bosetninga. På vei inn mot bosetninga kjører vi forbi kilometervis med brune soyaplantasjer, en trist påminnelse om agribusinessens viktigste eksportvare. Brasil eksporterer over 100 millioner tonn soya, hvor størsteparten brukes til kraftfôr i dyreproduksjon.

Idet vi ankommer bosetninga grytidlig om morgenen, forandres området til et mangfoldig og subtropisk landskap. Mellom høye araucária-trær vokser matskogen med bananplanter, sitrustrær, bærbusker og bladvekster. Produktive jorder ligger spredt rundt.

I Contestado-bosetninga bor det i dag 190 familier fordelt på hvert sitt tildelte jordstykke, hvor det dyrkes både agroøkologisk og konvensjonelt. MST jobber for en helhetlig organisering av bosetningene, med både helse og utdanning i fokus. I Contestado har de kjempa fram både grunnskole, høyskole og legesenter, i tillegg til et kooperativ, drevet av og for bosetninga.

Bosetningas kooperativ heter «Terra Livre», fri jord. De tar imot agroøkologiske grønnsaker fra bosetningas småbrukere som de så distribuerer til skoler og folkekjøkken i regionen. Brigaden var med på flere deler av kooperativets arbeidskjede, fra utplanting, innhøsting, distribusjon og prosessering. Mange sterke armer bidrar til at byfolket får lokal og sunn agroøkologisk mat! For å sikre autonomi i produksjonen og lokale arbeidsplasser har kooperativet også eget drivhus og produksjon av økologiske innsatsmidler.

Bosetninga viser også de eksisterende motsetningene i bevegelsen: Selv om mange dyrker agroøkologisk, er det fortsatt en høy andel som dyrker konvensjonelt. For MST er agroøkologi et bærekraftig alternativ til giftbasert og genmodifisert produksjon. I tillegg innebærer agroøkologi kollektivitet, suverenitet og mangfold. Agroøkologi er et tydelig politisk mål for MST, men det gjenstår fortsatt mye arbeid.

Brigaden tilbringer en dag med småbruker Elias de Souza, som har bodd i bosetninga siden jorda ble okkupert på starten av 2000-tallet. Han dyrker både grønnsaker og forvalter en skogshage etter agroøkologiske prinsipper.

Vi planter ut kål og salat i lange rekker. På jordet skygger bananplantene for den sterke sola, noe vi setter pris på i det varme været. Elias og familien forteller at de har dyrka slik lenge før konseptet agroøkologi ble etablert. Elias sier at det er vanskeligere å slutte med sprøytemidler enn å starte med dem.

Etter noen lærerike uker reiser vi videre til millionbyen Curitiba, delstatshovedstaden i Paraná, der MST jobber med å knytte byen til kampen for jordreform.

Godt plassert mellom travle gater og høye bygninger, får brigaden tilsendt bilder fra det kraftige regnet i den nærliggende delstaten Rio Grande do Sul. I løpet av noen dager begynner vi, og resten av Brasil, å forstå omfanget. Flommen har tatt både liv, hus og infrastruktur. Over 2 millioner mennesker er ramma og 157 er bekrefta omkommet. For områdets småbrukere er flommen katastrofal og betyr tap av livsgrunnlag. Store risåkre er lagt under vann, i delstaten som står for 70 prosent av Brasils risavlinger. Konsekvensene for et samfunn som baserer seg på nettopp denne råvaren, blir enorm.

Katastrofen knyttes nok en gang til klimaendringene. Vi sender bekymringsmeldinger til kamerater fra delstaten, og får heldigvis beskjed om at alle er trygge, selv om de sitter med store bekymringer for hva framtida vil bringe for bøndene. Det er tydelig at Brasil, og resten av verden, må skifte kurs umiddelbart. Et av de sentrale spørsmålene er landbrukets rolle i dette. Svaret ligger kanskje i en dyptgående strukturforandring i hvordan vi dyrker, distribuerer og konsumerer mat?